Endringer i forekomst av fødsler og aborter i Oslo og Viken i årene 1980-2020

Innledning 

Demografiske endringer har stor betydning for utviklingen av fremtidens Norge. En stadig fallende fruktbarhet skaper bekymring for velferdsstaten og for bosettingsmønsteret i landet. 

I 2020 var fruktbarheten i Norge lavere enn noen gang tidligere, med et samlet fruktbarhetstall på 1,48 barn per kvinne. Samtidig er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende økende. Også blant innvandrerkvinner var fruktbarheten rekordlav og fruktbarhetstallet i 2020 var 1,68 (1). I Oslo var fruktbarhetstallet på 1,38 i 2020, og Oslo var fylket med lavest fruktbarhet dette året. Viken hadde derimot et høyere fruktbarhetstall enn landet som helhet, med 1,53 barn per kvinne (2). For norskfødte med innvandrerforeldre var samlet fruktbarhetstall lavere enn i den øvrige befolkningen, med 1,42 barn per kvinne (3). 

Hva er sammenhengene mellom endringer i fødselsrater og abortrater? Blir det flere fødsler hvis abortratene går ned? Er mønstrene de samme i Oslo og Viken som i Norge som helhet? Kunnskap om slike spørsmål er viktige for å bedre kunne forstå den demografiske utviklingen, samt for utforming av familiepolitikken. 

Målet med denne studien var å presentere endringer i antall fødsler og aborter i årene 1980 til 2020 i Oslo og Viken sammenlignet med Norge som helhet. Vi presenterer også endringer i fødselsrater og abortrater samt endringer i antall kvinner i fertil alder.

Materiale og metode 

Tallene på antall fødte barn er hentet fra Statistisk sentralbyrå (4). Abortdata er hentet fra Abortregisteret (5). Tallene er tilgjengelige for alle. Fødsler og aborter i Norge er meldepliktige. Antall kvinner i fertil alder er basert på alders- og kjønnsfordelte fylkesvise data fra Statistisk sentralbyrå (6). Kvinner i fertil alder defineres som kvinner i alderen 15-49 år. 

Vi presenterer antall fødsler og prosentvise endringer i antall fødsler per år fra og med 1980 (referanseår) til og med 2020 i Oslo, Viken og Norge som helhet. Tilsvarende tall presenteres for aborter. Vi presenterer også fødselsrater (antall fødsler per 1000 kvinner i alderen 15-49 år) og abortrater (antall aborter per 1000 kvinner i alderen 15-49 år) i Oslo, Viken og Norge som helhet.

Resultater 

I løpet av årene 1980-2020 ble det nærmere 290 000 flere kvinner i fertil alder i Norge. Dette utgjør en økning på 31% (Tabell 1). Oslo har hatt den klart største prosentvise økningen, med 79%. I Viken har antallet økt med 41%. I 2020 var det til sammen 461 493 kvinner i alderen 15-49 år i Oslo og Viken. De utgjorde 38% av alle kvinnene i fertil alder i Norge. 

Fødsler 

Antall fødsler per år har økt i både Oslo og Viken i årene 1980- 2020. I Oslo var økningen fra 5 336 til 9 199 (72%), omtrent like stor økning som den prosentvise økningen i antall kvinner i fertil alder (Figur 2, Tabell 1). I Viken økte antall fødsler fra 9 473 til 11 454 (21%). Den prosentvise økningen i antall fødsler i Norge som helhet har vært langt lavere, med en 4% økning (fra 51 039 til 52 979 fødsler). Færrest fødsler var det på starten av 1980-tallet, både i Oslo, Viken og Norge som helhet.

Antall fødsler per 1000 kvinner i aldersgruppen 15-49 år (fødselsrater) har falt betydelig i løpet av årene 1980-2020. Fødselsraten i Norge var 55,4 i 1980 sammenlignet med 43,8 i 2020 (Figur 3). Dette utgjør en nedgang på 21%. Fødselsraten var høyest i første halvdel av 1990-tallet, med 58,0 i 1990. Siden da har fødselsraten i Norge falt med 24%. I Viken har utviklingsmønsteret i fødselsrater likhetstrekk med utviklingen i Norge som helhet. Også i Viken nådde fødselsraten toppen i 1990 (53,7), og siden har den falt med 21%. Oslo hadde en økning i fødselsrater fram til 2009, men etter 2009 har fødselsratene falt med hele 26% (fra 65,8 til 48,5). Likevel var fødselsraten i Oslo i 2020 høyere enn i Viken og i landet som helhet.

Aborter 

Antall aborter var høyest på slutten av 1980-tallet og har falt betydelig siden, både i Oslo, Viken og Norge som helhet. Siden 1989 har Oslo hatt den største prosentvise nedgangen, med 39% (Figur 4, Tabell 1). Til sammenlikning var nedgangen etter 1989 på 27% i Viken og 32% i Norge som helhet. Dette til tross for at det totalet antallet kvinner i reproduktiv alder har økt betydelig. 

Fra 1980 til 2020 falt abortratene fra 14,3 til 9,2 i Viken (36%) og fra 14,7 til 9,2 i Norge som helhet (38%) (Figur 5). Abortratene i Norge nådde en topp mot slutten av 1980-tallet. Oslo har gjennomgående hatt de høyeste abortratene. Særlig i siste halvdel av 1980-tallet var abortratene i Oslo betydelig høyere enn i Viken og i Norge som helhet. Deretter har Oslo hatt den største prosentvise nedgangen, med et fall på 62% fra 1989 til 2020. De siste årene har abortraten i Oslo gradvis nærmet seg abortraten i Viken og i Norge som helhet.

Diskusjon 

I årene 1980-2020 har antall kvinner i fertil alder økt med 31%. Likevel har økningen i antall fødsler bare vært på 4%. Fødselsraten har dermed falt betydelig i Norge som helhet, særlig etter 1990. Nedgangen i fødselsraten i Viken er ganske lik nedgangen i Norge som helhet. Oslo skiller seg ut med en økning i fødselsraten frem mot 2009, og deretter et fall på hele 26%. Nedgangen i abortratene har vært større enn nedgangen i fødselsratene. Aborter kan derfor ikke forklare nedgangen i fødselsrater. Færre kvinner blir gravide, og dette er særlig uttalt i Oslo. 

Kvinnene i Oslo og Viken utgjorde 38% av alle kvinnene fertil alder i Norge i 2020, 39% av alle fødslene og 42% av alle abortene. Forskjellene ville dermed blitt noe større om vi hadde sammenliknet med Norge uten Oslo og Viken og ikke Norge som helhet slik vi har gjort i denne studien. Vi hadde ikke tilgang til data på individnivå, og kan derfor ikke si noe om det har vært endringer i sammensetningen av kvinner som tar abort eller føder barn med hensyn på etnisitet eller paritet, eller i hvilken grad det er overlapp mellom kvinner som tar abort og kvinner som føder. Rapporteringen av aborter til Abortregisteret er anonymisert. 

I fylkene i Nord-Norge har den prosentvise nedgangen i antall fødsler vært mer uttalt enn i Oslo og Viken. Siden antall kvinner i reproduktiv alder har vært relativt stabilt i Nord-Norge, er den prosentvise nedgangen i antall fødsler lik nedgangen i fødselsraten (7). Vi er ikke kjent med tidligere og tilsvarende fremstillinger for andre fylker i Norge. For Norge som helhet er det godt kjent at fødselsratene og abortratene har falt de siste årene (8), bortsett fra en liten økning i 2021 (9). Over hele verden har det vært fall i fruktbarhet (10), og fruktbarhetstallet i Norge i 2019 var omtrent likt gjennomsnittet i den Europeiske Union (11). 

De siste årene har fallet i fruktbarhet blant innvandrerkvinner vært større enn blant kvinner med foreldre født i Norge (12). Dette kan være med på å forklare hvorfor det prosentvise fallet i fødselsrater de siste årene har vært større i Oslo enn i Viken og i Norge som helhet. Andelen innvandrere i Oslo er betydelig større enn i Norge som helhet (13). En studie fra 2008 tydet på at innvandrerkvinner tar hyppigere abort enn etnisk norske (14). Dette kan tenkes å ha bidratt til at abortratene i Oslo var høyere enn i Viken og Norge som helhet. 

Økt bruk av prevensjon kan være med å forklare nedgangen i fødsels- og abortrater. I årene 2004-2020 var det en økning i bruk av prevensjonsmidler i både Oslo, Viken og Norge som helhet. Særlig uttalt var økningen i bruken av langtidsvirkende prevensjon (15). Risikoen for prevensjonssvikt er betydelig lavere ved bruk av langtidsvirkende prevensjon sammenliknet med korttidsvirkende (16). Den prosentvise økningen i salg av langtidsvikende prevensjon var klart større i Oslo enn i Viken og Norge som helhet i årene 2004-2020.

Økt bruk av prevensjon blant innvandrere kan være med på å forklare den betydelige nedgangen i aborter og fødsler etter 2009 i Oslo. En studie fra 2014 viste at andelen brukere av hormonell prevensjon var lavere blant innvandrere (15-24%) enn blant norske kvinner (38%) i 2008 (17). Siden den gang har det vært satt i gang ulike prosjekter for å øke prevensjonsbruken blant innvandrere i Oslo. I 2010 startet tre jordmødre fra Oslo universitetssykehus prosjektet Familieplanlegging og forebygging av uønsket svangerskap og abort (FAFUS). Prosjektet hadde innvandrerkvinner som målgruppe, og tilbød blant annet gratis langtidsvirkende prevensjon. Prosjektet ble avsluttet i september 2015. I årene 2010-2015 hadde FAFUS 1841 kvinner til konsultasjon, og 63% av disse oppsøkte tilbudet med ønske om prevensjon som viktigste årsak (18). I årene etter at FAFUS ble avsluttet, har Oslo kommune implementert et liknende tilbud i sine bydeler (19). 

Det er antatt at fallet i fødselsrater delvis kan forklares med at kvinner er eldre ved første fødsel, og at de kanskje ikke rekker å få mange barn i den resterende delen av sin fertile periode. Fallet i fødselsratene de siste årene kan langt på vei forklares med at færre kvinner får tre barn eller flere. Rundt 30% av kvinnene i Norge får ingen eller bare ett barn (20). 

Man kan spekulere i hvorvidt fallet i fødselsrater og utsettelse av fødsler skyldes at færre ønsker seg barn eller om det skyldes at forholdene ikke ligger til rette for å få barn. 

Historisk sett har man observert en nedgang i antall fødsler under økonomisk usikre tider (21). Bankkrisen (1988-1993) kan tenkes å ha vært medvirkende faktor til nedgangen i fødselsratene i årene etter 1990. Finanskrisen kan ha bidratt til nedgangen etter 2008. 

Studier har vist at god barnehagedekning er et av de tiltakene som har størst effekt på fruktbarhet (22). Med barnehagereformen kom en storstilt utbygging av barnehagene i landet på 2000-tallet, samt innføring av makspris på barnehageplass i 2005 (23). Samtidig økte fødselsratene i årene 2002 til 2009 i både Oslo, Viken og Norge som helhet, og økningen var særlig påfallende i Oslo. 

Det har skjedd flere endringer i kontantstøtteordningen siden innføringen i 1998. Blant annet ble kontantstøtten avviklet for toåringer i 2012. I 2017 ble det innført krav om at begge foreldre må ha vært medlem i folketrygden i minst fem år for å kunne motta kontantstøtte (24). Innstrammingen av retten til kontantstøtte sammen med gratis prevensjon, kan ha bidratt til den store nedgangen i fødselsrater i Oslo etter 2009. 

Stadig flere kvinner og menn tar høyere utdanning, i gjennomsnitt har antall studenter økt med to prosent per år de siste 10 årene (25). Oslo topper fylkestallet for utdanningsnivå, når det gjelder andel med utdanning på universitets- og høyskolenivå (26). I aldersgruppen 19-34 år tar norskfødte med innvandrerforeldre i større grad høyere utdanning enn etnisk norske, og fruktbarhetstallet blant norskfødte med innvandrerforeldre er lavere enn i den øvrige befolkningen (27). Å få barn som student kan være utfordrende både økonomisk og praktisk, noe som kan bidra til utsettelse av barnefødsler. 

Mange ønsker dessuten å etablere seg i arbeidslivet før de får barn. Dette kan være knyttet til flere faktorer, blant dem retten til foreldrepenger. Offentlige overføringer til barnefamilier i Norge favoriserer kvinner i lønnet arbeid. Det kan være vanskelig å ha mange barn og samtidig lønnsarbeid. Uten forutgående lønnsarbeid, vil kvinnen gå glipp av nesten en årsinntekt ved en barnefødsel. Dette kan tenkes å ha bidratt til at færre kvinner får mange barn. 

I både Oslo og Viken er gjennomsnittsalderen til førstegangsfødende høyere enn i Norge som helhet. I 2020 var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende kvinner i Norge 29,8 år. I Oslo var gjennomsnittsalderen 31,8 år, og i Viken var gjennomsnittsalderen 30,0 år. Sammenliknet med i 1980 er dette en økning på nesten seks år i både Oslo, Viken og Norge som helhet (28). Kvinners fekunditet reduseres etter fylte 35 år. En konsekvens av at stadig flere utsetter sin første fødsel, kan være at kvinner ikke har biologisk mulighet til å få mange barn. 

Valget om å få barn eller ikke, er dypt personlig. Men å få et barn når man ønsker seg det, er ikke alltid like enkelt. Det er viktig at familiepolitikken spiller på lag med biologien og legger til rette for at kvinner kan få barn i den perioden av livet hun er mest fruktbar.

Konklusjon 

I denne studien fant vi at antallet fødsler har økt i både Oslo, Viken og Norge som helhet, som følge av et økende antall kvinner i fertil alder. Fødselsratene og abortratene har derimot falt.

Referanser 

1. Tømmerås AM. Nok en gang rekordlav fruktbarhet. Statistisk sentralbyrå 2021. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/nok-en-gang-rekordlav-fruktbarhet (12.09.22) 
2. Statistisk sentralbyrå. Samlet fruktbarhetstall, kvinner (F) 1968 - 2021. https://www.ssb.no/statbank/table/04232/ (15.08.21) 
3. Statistisk sentralbyrå. Samlet fruktbarhetstall, etter morens innvandringskategori 2011 - 2021. https://www.ssb.no/statbank/table/12482/ (15.08.21) 
4. Statistisk sentralbyrå. Endringer i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1951 – 2022. https://www.ssb.no/statbank/table/06913 (15.08.21) 
5. Folkehelseinstituttet. Abortregisteret. statistikkbank.fhi.no/abort/ (15.08.21) 
6. Statistisk sentralbyrå. Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 – 2022. https://www.ssb.no/statbank/table/07459/ (15.08.21) 
7. Eskild A, Frøyen IL, Steinholt M. Endringer i fødsler og aborter i Nord-Norge i årene 1980-2018. Gynekologen - Medlemsblad for Norsk Gynekologisk Forening, 1/2020 (s. 16-19) https://www.legeforeningen.no/contentassets/6256246090144d31a92e19e2d691ceb5/gynekologen- 1-2020-low-oppslag.pdf  
8. Daltveit AK, Løkeland-Stai M, Stangenes KM et al. Færre vert gravide. Tidsskr Nor Legeforen 2020 doi: 10.4045/tidsskr.19.0725. https://tidsskriftet.no/2020/07/kronikk/faerre-vert-gravide  
9. Andersen E. Økt fruktbarhet for første gang på 12 år. Statistisk sentralbyrå 2022. https://www. ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte/artikler/okt-fruktbarhet-for-forste-gangpa- 12-ar (12.09.22) 
10. OECD (2022), Fertility rates (indicator). doi: 10.1787/8272fb01-en. https://data.oecd.org/pop/ fertility-rates.htm (30.06.22) 
11. EU births: decline continues, but not from foreign-born women. Eurostat 2021. https://ec.europa.eu/eurostat/web/products-eurostat-news/-/ddn-20210323-2 (30.06.22) 
12. Andersen E. Fruktbarheten til innvandrerkvinner går ned. Statistisk sentralbyrå 2019. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fruktbarheten-til-innvandrerkvinner- gar-ned (12.09.22) 
13. Statistisk sentralbyrå. Kommune- og fylkestall for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn og andel av befolkningen (K) 2010 – 2022. https://www.ssb.no/statbank/table/09817/ (30.03.22) 
14. Eskild A, Helgadottir LB, Jerve F, Qvigstad E, Stray-Pedersen S, Løset A. Provosert abort blant kvinner med fremmedkulturell bakgrunn i Oslo [Induced abortion among women with foreign cultural background in Oslo]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2002 May 30;122(14):1355-7. Norwegian. PMID: 12098902. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12098902/  
15. 15. Folkehelseinstituttet. Reseptregisteret. www.reseptregisteret.no (12.09.22) 
16. 16. Winner B, Peipert JF, Zhao Q et al. Effectiveness of long-acting reversible contraception. N Engl J Med. 2012 May 24;366(21):1998-2007. doi: 10.1056/NEJMoa1110855. PMID: 22621627. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22621627/  
17. 17. Omland, G, Ruths, S, Diaz, E. Use of hormonal contraceptives among immigrant and native women in Norway: data from the Norwegian Prescription Database. BJOG 2014; 121: 1221– 1228. https://obgyn.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1471-0528.12906  
18. Oslo Universitetssykehus. Familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap og abort blant innvandrerkvinner. Oslo: OUS, 2016 (s. 4-5). https://oslo-universitetssykehus.no/Documents/Håndbok%20FAFUS%20endelig%20utgave.pdf  
19. Wendelbo KS, Kristiansen S. Et viktig tiltak for familieplanlegging hos innvandrerkvinner. Kompetansebroen 2019. https://www.kompetansebroen.no/et-viktig-tiltak-for-familieplanlegging- hos-innvandrerkvinner?o=ahus (08.10.22) 
20. Sønstebø A. Fruktbarheten fortsetter å synke. Statistisk sentralbyrå 2019. https://www.ssb.no/ befolkning/artikler-og-publikasjoner/fruktbarheten-fortsetter-a-synke (12.09.22)  
21. Selmer-Anderssen I. Lavere fruktbarhet ved økonomisk usikkerhet. Statistisk sentralbyrå 2017. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/lavere-fruktbarhet-ved-okonomisk- usikkerhet (30.03.22) 
22. Bergsvik J, Fauske A, Hart RK. Effects of policy on fertility: A systematic review of (quasi)experiments. Discussion Papers No. 922. Statistisk sentralbyrå, 2020 (s. 17-20). https://www.ssb.no/ en/forskning/discussion-papers/_attachment/412670?_ts=1705c2e2930 
23. Korsvold T. Barnehagereformen. Store norske leksikon 2022. https://snl.no/barneh agereformen (18.10.22) 
24. NAV – Arbeids- og velferdsetaten (2001). Rundskriv til kontantstøtteloven: Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven). https://lovdata.no/nav/rundskriv/r34-00 (18.10.22) 
25. Nygård G. Rekordmange studenter i 2020. Statistisk sentralbyrå 2021. https://www.ssb.no/ utdanning/artikler-og-publikasjoner/rekordmange-studenter-i-2020 (30.03.22) 
26. Statistisk sentralbyrå. Utdanningsnivå, etter fylke, alder og kjønn (F) 1980 – 2021. https://www.ssb.no/statbank/table/08921/ (30.03.22) 
27. Bufdir. Fortsettelse del takelse innvandrere. https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Etnisitet/ utdanning/utdanning_blant_samer_nasjonale_minoriteter_og_personer_med_innvandringsbakgrunn/ fortsettelse_deltakelse_innvandrere/ (12.09.22) 
28. Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister. F3b: Mors gjennomsnittsalder etter paritet. http://statistikkbank.fhi.no/mfr/ (15.08.21)